Den vanskelige kommunikasjonen

Kort om kommunikasjon. 

Kommunikasjon kan forklares som overføring av informasjon mellom personer. Det foregår ulike former for kommunikasjon mellom oss mennesker hele tiden. Man kan snakke om verbal og non-verbal kommunikasjon, samt om visuell kommunikasjon (kommunikasjon via et medium). I kommunikasjon figurerer det alltid en sender, en melding og en mottaker. På linjen mellom sender og mottaker er det en mengde forstyrrelser som gjør at risikoen for at mottaker oppfatter senders budskap på en annen måte enn det var ment, er stor. Det er viktig å være seg bevisst potensielle forstyrrelser for å minimere risikoen for at budskapet misoppfattes. For eksempel er det hensiktsmessig å huske at egne verdier alltid influerer på hvordan et budskap oppfattes. Det samme gjelder følelsesuttrykk og følelsesstatus. Både avsenders og mottakers kulturbakgrunn vil også være med å avgjøre hvordan et budskap tolkes. Samtidig kan ifølge Sut I Wong Humborstad (forelesning Handelshøyskolen BI den 23.02.2015), blant annet kroppsspråk og språklige uttrykk forstyrre et budskap. Tillit er også en viktig komponent dersom man skal få til god kommunikasjon. 

 

 Bilde 1: "Flaks eller dyktighet i kommunikasjonen?"

Et eksempel på en skolesituasjon som kan lede til en kommunikasjonsutfordring.

På en skole forgår det hele tiden kommunikasjon på mange nivåer. Kommunikasjon på ulike nivåer krever ulik kommunikasjon. Det er med andre ord forskjell på hvordan man som lærer kommuniserer i en utviklingssamtale med en barneskoleelev og i en samtale med foresatte og i en samtale mellom kolleger.

 

Et eksempel fra en skolehverdag kan være en samtale med foresatte til en elev som utviser det som på skolen oppleves som uakseptabel klasseromsatferd. Eleven forholder seg ikke til lærers krav til hvordan man skal forholde seg i timen, men gjør mer eller mindre det han selv finner for godt. Foresatte inviteres til en samtale på skolen og lærers intensjon med samtalen er at hun og foreldrene skal oppnå en felles forståelse av hva som er ønsket afterd i timene, hva slags utfordringer eleven har i forhold til dette og hvordan det skal løses. Læreren bør da tenke gjennom følgende i forberedelsen i forkant av møtet; Jeg-form hjelper en å uttrykke hva man føler og hva man ønsker på en klar og tydelig måte, og god kommunikasjon er spesifik.

 

Det er mange faktorer som kan føre til at ovennevnte kommunikasjon kan bli krevende, men ved å ta i bruk toveis symmetrisk kommunikasjonsmodellen kan man legge til rette for en konstruktiv dialog og refleksjon. Modellen som er utviklet av Argyris og Shôn, ser slik ut:

 

 

Bilde 2: Enkelt- og dobbeltkretslæring (Argyris og Schön 1978).

 

 

 

 Læreren som kommuniserer etter en slik modell søker å skape en likeverdig dialog med de foresatte. Roberta Wiig Berg skriver i boken "Kommunikasjon for ledere og organisasjoner" at ovennevnte modell er ment å virke utjevnende i forhold hvor makten er assymetrisk fordelt. For å oppnå intensjonen om å oppnå en god kommunikasjon, er det en forutsetning at man bedriver aktiv lytting. Å lytte aktivt vil ifølge Rolf K. Baltzersen som har skrevet en praksisveileder for skolen si at man benytter teknikker som parafrasering, stille åpne spørsmål, speile og oppsummere. Ved å stille åpne spørsmål får man samtalepartneren til å utdype det som blir sagt og stimulere til videre tenkning. Humborstad sa i forelesning på Handelshøyskolen BI 23.02.2015 at ca. 55% av kommunikasjonen man mottar er non-verbal. Det er derfor viktig at man også fokuserer på ansiktsuttrykk, gester, annet kroppsspråk, blikk, berøring etc. Intensjonen med respons man gir etter kommunikasjonspartnerens innlegg bør være søken etter å forstå, samt forbedring og utvikling.  

 

 

 

 

 



                                                                      Bilde 3: "Kroppsspråket viser aktiv lytting"

 

 "Gjensidig læringsmodellen"

Utfordringen læreren og foresatte skal kommunisere om kan være krevende. Man kan oppleve at de foresatte har en helt annen forståelse av elevens situasjon på skolen. Det er ikke slik at målet med dialogen alltid er at man skal enes om "det eneste rette", men kunne forstå den andres perspektiv på situasjonen og oppnå et samarbeid om hvordan man kan håndtere den videre.

Ved å ta inn over seg gjensidig læring-modell, samt innta en ydmyk holdning, vil man kunne oppnå at den viktige kommunikasjonen mellom skole og hjem ivaretas på en konstruktiv måte.

 

 

 Bilde 4: Roberta Wiig Bergs "Gjensidig læring-modellen (2014).

 

 

 

 Avslutningsvis tenker jeg at for at man skal kunne lykkes med en slik modell, er man avhengig av at partene er mer opptatt av resultatet av kommunikasjonen, enn av hvem som fikk flest "seire" underveis, og man må ha som målsetning å oppnå større forståelse for situasjonen. Som skolemennesker må vi vise raushet og profesjonalitet, og alltid være oss bevisst at vi som den profesjonelle part har et spesielt ansvar for å legge til rette for og ivareta en god kommunikasjon.  

 

 

 

Refeanseliste:

Berg, Roberta Wiig (2014) "Kommunikasjon som fremmer læring" i Kommunikasjon for ledere og organisasjoner. Arnulf, Jan Ketil og Peggy Simcic Brønn (red.). Bergen: Fagbokforlaget.
 

Humborstad, Sut I Wong (2015): "Ledelse i skolen". Forelesning Oslo: Handelshøyskolen BI. 23.02.2015.

Nettside:

"Kommunikasjon" - Wikipedia. Url: http://no.wikipedia.org/wiki/Kommunikasjon. Lesedato 10.03.2015.

 

Baltzersen, Rolf K. "Praksisveilederen i skolen. Aktiv lytting." Url: http://praksisveilederen.pressbooks.com/chapter/kapittel-8-aktiv-lytting/ Lesedato 11.03.2015.

Bilder:

Bilde 1: "Flaks eller dyktighet i kommunikasjonen?" Lesedato 11.03.2015. Bildet er funnet på Svein Tore marthinsens blogg. http://sveintoremarthinsen.blogspot.no/2012/04/hva-er-god-kommunikasjon-pa-e-post.html

 
Bilde 2: Egen tegning etter modell av enkelt- og dobbeltkretslæring vist i forelesning med Humborstad, Sut I Wong (2015): "Ledelse i skolen". Forelesning Oslo: Handelshøyskolen BI. 23.02.2015.
 

Bilde 3: "Kroppsspråket viser aktiv lytting". Eget bilde. Hanne Kristin Lindheim Weisæth.

Bilde 4: "Gjensidig læring-modellen", Berg, Roberta Wiig i Arnulf, Jan Ketil, and Peggy Simcic Brønn (red). Kommunikasjon for ledere og organisasjoner. Bergen: Fagbokforlaget, 2014.