Samarbeid mellom ulike personlighetestyper.

Bakgrunn:

Dette blogginnlegget baserer seg på den første av to BI-forelesninger med Lars Asle Einarsen. På grunn av ting jeg ikke kunne kontrollere på min arbeidsplass, var jeg dessverre forhindret fra  å delta på samlingens andre dag, og har derfor skrevet et innlegg som kun baserer seg på den teoretiske delen av samlingen.

Jungs typeteori.

Alle mennensker er unike. I følge Jungs typeteori er det likevel mulig å kategorisere mennesker utfra visse egenskaper eller personlighetstrekk. Det kan være hensiktsmessig å gruppere mennesker på en slik måte for lettere å kunne forstå hverandre. I Jungs typeteori oppereres det med fire dimensjoner (jeg vil senere komme tilbake til hva som ligger i disse begrepene); Ekstroversjon vs introversjon, sansning vs intuisjon, tenkning vs følelser og vurdering vs oppfattelse. Det vil si at det også er en del dimensjoner som ikke måles. Eksempel på størrelser som ikke måles kan være evne til å takle stress, modenhet, begavelse, evne til læring, "IQ" og effektivitet. (Lars Asle Einarsen, forelesning 23.03.2015).  

De ulike personlighetstrekkene kommer til uttrykk på ulike måter gitt konteksten. Det vil si at personligheten ikke nødvendigvis er så synlig. En del reaksjoner deler man ikke med omverdenen, men personligheten kommer til uttrykk i reaksjoner og emosjoner på "innsiden". Personlighetstrekkene virker sammen med personens verdier, holdninger, erfaring og kompetanse (ibid).

                                Bilde 1: "Nå skal vi nøste opp i personlighetstypene Deres!"

 

Også vi studenter fikk testet  oss. Selv endte jeg ut med følgende profil:  ESTJ; Midt mellom ekstrovert og introvert, høy skåre på sansning, tenkning og avgjørelse, og tilsvarende lavt på intuisjon, følelse og opplevelse. Typer med denne profilen beskrives som praktiske, logiske og handlekraftige i boken "Jungs typepsykologi - en praktisk innføring" (Ringstad og Ødegård). Dette er typer som ikke er opptatt av spekulasjoner og magefølelse, men styres av erfaring og logikk - på godt og vondt. Mennesker med profilen ESTJ plasserer seg i teamkompasset som presenteres lenger ned som "iverksetteren". Jeg ble ikke overrasket over hvor jeg ble plassert, jeg kunne på forhånd prikke inn resultatet, i alle fall omtrentlig. Jeg fikk også et klart inntrykk av at mange av mine medstudenter opplevde den samme gjenkjennelsen.

 

                            Bilde 2: "Min profil i følge Jungs typepsykologi"

I forhold til kollegaer jeg jobber sammen med på arbeidsplassen min, ser jeg at min personlighet både kan gavne samarbeidet, og være en utfordring. Dette kan imidlertid være enklere når man er klar over og hensyntar både egne og andres personlighetstrekk, ifølge Lars Asle Einarsen (forelesning Handelshøyskolen BI den 23.03.2015).  I denne sammenhengen er det relevant å se til Teamkompasset:

Teamkompasset:

       Bilde 3: Teamkompasset

 

Teamkompasset kan være hensiktsmessig å se til når man skal etablere et team og kartlegge hva teamet er sterke på og hvor det bør bli bedre. Kompasset kan også benyttes i forhold til å jobbe med kommunikasjonen innad i teamet, løse eventuelle konflikter og hvordan man fordeler oppgaver og roller (Ramona).

Å være leder vil blant annet si at man legger til rette for at ulike personlighetstrekk kan fungere hensiktsmessig sammen. I et personale vil og bør, man alltid ha flere ulike personligheter som skal arbeide sammen i team. Lederen må da finne en ballansegang mellom de ulike typene. Man vil kunne få mer ut av teamet ved at det tilrettelegges for at for eksempel både de ekstroverte og de introverte. Dersom teamkulturen er ekstrovert kan det bli vanskelig å få tatt ut potensialet hos en introvert person og omvendt.  Det samme gjelder for de andre delpersonlighetene som er definert i andre avsnitt.

 

Å lede team

For at et team skal fungere mest mulig effektivt, er følgende elementer essensielle: Mål, ressursbruk og verdiskapning. (Hjertø 2013). Det er ifølge Hjertø viktig å definere hva som er målet for teamarbeidet, deretter sette inn nødvendige ressurser for å kunne nå målet. Resultatene som oppnås er et uttrykk for teamets effektivitet.

"Teamledelse representerer relasjonen mellom teamlederen og hvert enkelt teammedlem som individer, samt individene samlet som et team" (Hjertø 2013, side 61). Dette betyr i praksis at alle deltagerene må være inneforstått med det felles ansvaret de har for resultatet, samt at alle må innse at teamets resultatoppnåelse er avhengige av alles bidrag.

 

 Bilde 4: "Ha målet i siktet"

 

Referanseliste

Einarsen, Lars Asle (2015) Ledelse i skolen. Forelesning Oslo: Handelshøyskolen BI. 23.03.2015.
Hjertø, Kjell B. (2013) Team. Bergen: Fagbokforlaget.

Nettsider:

Ramona, Ann "Teamkompasset" URL: http://annramona.no/teamkompass.html
Lesedato 05.04.2015.

Bilder:

Bilde 1: "Nå skal vi nøste opp i personlighetstypene Deres!"
Lunga, Einar, Google
URL: https://www.google.no/search?q=typeteori&biw=1600&bih=731&source=lnms&tbm=isch&sa=X&ei=atARVbmKA8n4ywOOo4KIDQ&ved=0CAcQ_AUoAg#tbm=isch&q=jungs+personlighetstyper&imgdii=
Lesedato 24.03.2015.

Bilde 2: "Min profil i følge Jungs typepsykologi". Privat bilde 05.04.2015.

Bilde 3: "Teamkompasset". Ramona, Ann, Google.
URL: http://annramona.no/teamkompass.html Lesedato 05.04.2015.

Bilde 4: "Ha målet i siktet". Delmar Wiggins, Google.
URL: http://wka.beriger.com/hvordan-vare-en-god-teamleder Lesedato 01.04.2015.