Samarbeid mellom ulike personlighetestyper.

Bakgrunn:

Dette blogginnlegget baserer seg på den første av to BI-forelesninger med Lars Asle Einarsen. På grunn av ting jeg ikke kunne kontrollere på min arbeidsplass, var jeg dessverre forhindret fra  å delta på samlingens andre dag, og har derfor skrevet et innlegg som kun baserer seg på den teoretiske delen av samlingen.

Jungs typeteori.

Alle mennensker er unike. I følge Jungs typeteori er det likevel mulig å kategorisere mennesker utfra visse egenskaper eller personlighetstrekk. Det kan være hensiktsmessig å gruppere mennesker på en slik måte for lettere å kunne forstå hverandre. I Jungs typeteori oppereres det med fire dimensjoner (jeg vil senere komme tilbake til hva som ligger i disse begrepene); Ekstroversjon vs introversjon, sansning vs intuisjon, tenkning vs følelser og vurdering vs oppfattelse. Det vil si at det også er en del dimensjoner som ikke måles. Eksempel på størrelser som ikke måles kan være evne til å takle stress, modenhet, begavelse, evne til læring, "IQ" og effektivitet. (Lars Asle Einarsen, forelesning 23.03.2015).  

De ulike personlighetstrekkene kommer til uttrykk på ulike måter gitt konteksten. Det vil si at personligheten ikke nødvendigvis er så synlig. En del reaksjoner deler man ikke med omverdenen, men personligheten kommer til uttrykk i reaksjoner og emosjoner på "innsiden". Personlighetstrekkene virker sammen med personens verdier, holdninger, erfaring og kompetanse (ibid).

                                Bilde 1: "Nå skal vi nøste opp i personlighetstypene Deres!"

 

Også vi studenter fikk testet  oss. Selv endte jeg ut med følgende profil:  ESTJ; Midt mellom ekstrovert og introvert, høy skåre på sansning, tenkning og avgjørelse, og tilsvarende lavt på intuisjon, følelse og opplevelse. Typer med denne profilen beskrives som praktiske, logiske og handlekraftige i boken "Jungs typepsykologi - en praktisk innføring" (Ringstad og Ødegård). Dette er typer som ikke er opptatt av spekulasjoner og magefølelse, men styres av erfaring og logikk - på godt og vondt. Mennesker med profilen ESTJ plasserer seg i teamkompasset som presenteres lenger ned som "iverksetteren". Jeg ble ikke overrasket over hvor jeg ble plassert, jeg kunne på forhånd prikke inn resultatet, i alle fall omtrentlig. Jeg fikk også et klart inntrykk av at mange av mine medstudenter opplevde den samme gjenkjennelsen.

 

                            Bilde 2: "Min profil i følge Jungs typepsykologi"

I forhold til kollegaer jeg jobber sammen med på arbeidsplassen min, ser jeg at min personlighet både kan gavne samarbeidet, og være en utfordring. Dette kan imidlertid være enklere når man er klar over og hensyntar både egne og andres personlighetstrekk, ifølge Lars Asle Einarsen (forelesning Handelshøyskolen BI den 23.03.2015).  I denne sammenhengen er det relevant å se til Teamkompasset:

Teamkompasset:

       Bilde 3: Teamkompasset

 

Teamkompasset kan være hensiktsmessig å se til når man skal etablere et team og kartlegge hva teamet er sterke på og hvor det bør bli bedre. Kompasset kan også benyttes i forhold til å jobbe med kommunikasjonen innad i teamet, løse eventuelle konflikter og hvordan man fordeler oppgaver og roller (Ramona).

Å være leder vil blant annet si at man legger til rette for at ulike personlighetstrekk kan fungere hensiktsmessig sammen. I et personale vil og bør, man alltid ha flere ulike personligheter som skal arbeide sammen i team. Lederen må da finne en ballansegang mellom de ulike typene. Man vil kunne få mer ut av teamet ved at det tilrettelegges for at for eksempel både de ekstroverte og de introverte. Dersom teamkulturen er ekstrovert kan det bli vanskelig å få tatt ut potensialet hos en introvert person og omvendt.  Det samme gjelder for de andre delpersonlighetene som er definert i andre avsnitt.

 

Å lede team

For at et team skal fungere mest mulig effektivt, er følgende elementer essensielle: Mål, ressursbruk og verdiskapning. (Hjertø 2013). Det er ifølge Hjertø viktig å definere hva som er målet for teamarbeidet, deretter sette inn nødvendige ressurser for å kunne nå målet. Resultatene som oppnås er et uttrykk for teamets effektivitet.

"Teamledelse representerer relasjonen mellom teamlederen og hvert enkelt teammedlem som individer, samt individene samlet som et team" (Hjertø 2013, side 61). Dette betyr i praksis at alle deltagerene må være inneforstått med det felles ansvaret de har for resultatet, samt at alle må innse at teamets resultatoppnåelse er avhengige av alles bidrag.

 

 Bilde 4: "Ha målet i siktet"

 

Referanseliste

Einarsen, Lars Asle (2015) Ledelse i skolen. Forelesning Oslo: Handelshøyskolen BI. 23.03.2015.
Hjertø, Kjell B. (2013) Team. Bergen: Fagbokforlaget.

Nettsider:

Ramona, Ann "Teamkompasset" URL: http://annramona.no/teamkompass.html
Lesedato 05.04.2015.

Bilder:

Bilde 1: "Nå skal vi nøste opp i personlighetstypene Deres!"
Lunga, Einar, Google
URL: https://www.google.no/search?q=typeteori&biw=1600&bih=731&source=lnms&tbm=isch&sa=X&ei=atARVbmKA8n4ywOOo4KIDQ&ved=0CAcQ_AUoAg#tbm=isch&q=jungs+personlighetstyper&imgdii=
Lesedato 24.03.2015.

Bilde 2: "Min profil i følge Jungs typepsykologi". Privat bilde 05.04.2015.

Bilde 3: "Teamkompasset". Ramona, Ann, Google.
URL: http://annramona.no/teamkompass.html Lesedato 05.04.2015.

Bilde 4: "Ha målet i siktet". Delmar Wiggins, Google.
URL: http://wka.beriger.com/hvordan-vare-en-god-teamleder Lesedato 01.04.2015.

Den vanskelige kommunikasjonen

Kort om kommunikasjon. 

Kommunikasjon kan forklares som overføring av informasjon mellom personer. Det foregår ulike former for kommunikasjon mellom oss mennesker hele tiden. Man kan snakke om verbal og non-verbal kommunikasjon, samt om visuell kommunikasjon (kommunikasjon via et medium). I kommunikasjon figurerer det alltid en sender, en melding og en mottaker. På linjen mellom sender og mottaker er det en mengde forstyrrelser som gjør at risikoen for at mottaker oppfatter senders budskap på en annen måte enn det var ment, er stor. Det er viktig å være seg bevisst potensielle forstyrrelser for å minimere risikoen for at budskapet misoppfattes. For eksempel er det hensiktsmessig å huske at egne verdier alltid influerer på hvordan et budskap oppfattes. Det samme gjelder følelsesuttrykk og følelsesstatus. Både avsenders og mottakers kulturbakgrunn vil også være med å avgjøre hvordan et budskap tolkes. Samtidig kan ifølge Sut I Wong Humborstad (forelesning Handelshøyskolen BI den 23.02.2015), blant annet kroppsspråk og språklige uttrykk forstyrre et budskap. Tillit er også en viktig komponent dersom man skal få til god kommunikasjon. 

 

 Bilde 1: "Flaks eller dyktighet i kommunikasjonen?"

Et eksempel på en skolesituasjon som kan lede til en kommunikasjonsutfordring.

På en skole forgår det hele tiden kommunikasjon på mange nivåer. Kommunikasjon på ulike nivåer krever ulik kommunikasjon. Det er med andre ord forskjell på hvordan man som lærer kommuniserer i en utviklingssamtale med en barneskoleelev og i en samtale med foresatte og i en samtale mellom kolleger.

 

Et eksempel fra en skolehverdag kan være en samtale med foresatte til en elev som utviser det som på skolen oppleves som uakseptabel klasseromsatferd. Eleven forholder seg ikke til lærers krav til hvordan man skal forholde seg i timen, men gjør mer eller mindre det han selv finner for godt. Foresatte inviteres til en samtale på skolen og lærers intensjon med samtalen er at hun og foreldrene skal oppnå en felles forståelse av hva som er ønsket afterd i timene, hva slags utfordringer eleven har i forhold til dette og hvordan det skal løses. Læreren bør da tenke gjennom følgende i forberedelsen i forkant av møtet; Jeg-form hjelper en å uttrykke hva man føler og hva man ønsker på en klar og tydelig måte, og god kommunikasjon er spesifik.

 

Det er mange faktorer som kan føre til at ovennevnte kommunikasjon kan bli krevende, men ved å ta i bruk toveis symmetrisk kommunikasjonsmodellen kan man legge til rette for en konstruktiv dialog og refleksjon. Modellen som er utviklet av Argyris og Shôn, ser slik ut:

 

 

Bilde 2: Enkelt- og dobbeltkretslæring (Argyris og Schön 1978).

 

 

 

 Læreren som kommuniserer etter en slik modell søker å skape en likeverdig dialog med de foresatte. Roberta Wiig Berg skriver i boken "Kommunikasjon for ledere og organisasjoner" at ovennevnte modell er ment å virke utjevnende i forhold hvor makten er assymetrisk fordelt. For å oppnå intensjonen om å oppnå en god kommunikasjon, er det en forutsetning at man bedriver aktiv lytting. Å lytte aktivt vil ifølge Rolf K. Baltzersen som har skrevet en praksisveileder for skolen si at man benytter teknikker som parafrasering, stille åpne spørsmål, speile og oppsummere. Ved å stille åpne spørsmål får man samtalepartneren til å utdype det som blir sagt og stimulere til videre tenkning. Humborstad sa i forelesning på Handelshøyskolen BI 23.02.2015 at ca. 55% av kommunikasjonen man mottar er non-verbal. Det er derfor viktig at man også fokuserer på ansiktsuttrykk, gester, annet kroppsspråk, blikk, berøring etc. Intensjonen med respons man gir etter kommunikasjonspartnerens innlegg bør være søken etter å forstå, samt forbedring og utvikling.  

 

 

 

 

 



                                                                      Bilde 3: "Kroppsspråket viser aktiv lytting"

 

 "Gjensidig læringsmodellen"

Utfordringen læreren og foresatte skal kommunisere om kan være krevende. Man kan oppleve at de foresatte har en helt annen forståelse av elevens situasjon på skolen. Det er ikke slik at målet med dialogen alltid er at man skal enes om "det eneste rette", men kunne forstå den andres perspektiv på situasjonen og oppnå et samarbeid om hvordan man kan håndtere den videre.

Ved å ta inn over seg gjensidig læring-modell, samt innta en ydmyk holdning, vil man kunne oppnå at den viktige kommunikasjonen mellom skole og hjem ivaretas på en konstruktiv måte.

 

 

 Bilde 4: Roberta Wiig Bergs "Gjensidig læring-modellen (2014).

 

 

 

 Avslutningsvis tenker jeg at for at man skal kunne lykkes med en slik modell, er man avhengig av at partene er mer opptatt av resultatet av kommunikasjonen, enn av hvem som fikk flest "seire" underveis, og man må ha som målsetning å oppnå større forståelse for situasjonen. Som skolemennesker må vi vise raushet og profesjonalitet, og alltid være oss bevisst at vi som den profesjonelle part har et spesielt ansvar for å legge til rette for og ivareta en god kommunikasjon.  

 

 

 

Refeanseliste:

Berg, Roberta Wiig (2014) "Kommunikasjon som fremmer læring" i Kommunikasjon for ledere og organisasjoner. Arnulf, Jan Ketil og Peggy Simcic Brønn (red.). Bergen: Fagbokforlaget.
 

Humborstad, Sut I Wong (2015): "Ledelse i skolen". Forelesning Oslo: Handelshøyskolen BI. 23.02.2015.

Nettside:

"Kommunikasjon" - Wikipedia. Url: http://no.wikipedia.org/wiki/Kommunikasjon. Lesedato 10.03.2015.

 

Baltzersen, Rolf K. "Praksisveilederen i skolen. Aktiv lytting." Url: http://praksisveilederen.pressbooks.com/chapter/kapittel-8-aktiv-lytting/ Lesedato 11.03.2015.

Bilder:

Bilde 1: "Flaks eller dyktighet i kommunikasjonen?" Lesedato 11.03.2015. Bildet er funnet på Svein Tore marthinsens blogg. http://sveintoremarthinsen.blogspot.no/2012/04/hva-er-god-kommunikasjon-pa-e-post.html

 
Bilde 2: Egen tegning etter modell av enkelt- og dobbeltkretslæring vist i forelesning med Humborstad, Sut I Wong (2015): "Ledelse i skolen". Forelesning Oslo: Handelshøyskolen BI. 23.02.2015.
 

Bilde 3: "Kroppsspråket viser aktiv lytting". Eget bilde. Hanne Kristin Lindheim Weisæth.

Bilde 4: "Gjensidig læring-modellen", Berg, Roberta Wiig i Arnulf, Jan Ketil, and Peggy Simcic Brønn (red). Kommunikasjon for ledere og organisasjoner. Bergen: Fagbokforlaget, 2014.

 

 

 

 

 



Morgendagens skole er digital!

Trenger skolen å endre praksis og kunnskapssyn i informasjonssamfunnet?

Vi lever i et samfunn og en tid hvor endringene skjer veldig raskt. Det er interessant hvordan skolen til dels klarer å fremstå som upåvirket av dette. Dersom skolen ikke klarer å forholde seg til informasjonssamfunnet, hvordan vil det da ende?

Bilde 1: "Utvikling"

 

I dagens samfunn opplever vi en eksponentiell vekst i informasjon. Det er ikke lenger mulig til enhver tid å ha full oversikt over et fagområde, det er tilgang på enormt mye informasjon. Kunnskap blir raskt utdatert, og dermed blir det etter min mening viktigere å stille de gode spørsmålene enn å pugge svar. Det blir essensielt å la elever utvikle rett mind set i forhold til å nyttiggjøre seg tilgjengelig teknologi. De har tilgang til et hav av informasjon dersom de vet hvor og hvordan de skal finne den.

I skolen har vi hatt en tendens til å tenke på elever som noen man skal dytte kvalitetssikret kunnskap inn i. Dette reflekterer et reproduktivt kunnskapssyn. For lærere som driver gammeldags formidlingspedagogikk, setter fysiske rammer begrensinger for hvordan man kan legge opp undervisningen, og pc er et fremmedelement. Denne måten å undervise på er ikke designet for undervising med digitale verktøy (Tapscott, 2009).

 

 

Bilde 2: "Husk alltid to streker under svaret dere!"

 

IKT i skolen – venn eller fiende?

For meg er ikke det interessante spørsmålet om, eller når, skolen må endres for å holde takten med samfunnsutviklingen på dette området. Det er hvordan skolen skal endres for å oppnå dette som betyr noe.  Utstyret som skal til finnes i stor grad ute i skolene. Jeg tror det nå må fokuseres på holdninger. Lærere som har omfavnet den digitale utviklingen har andre holdninger og andre tilnærminger til nye digitale muligheter for læring og samarbeid, enn de som ikke har dette synet (ibid). Jeg opplever at det til dels er stor uenighet blant lærere når det gjelder hvordan undervisningen skal designes i forhold til IKT.

Skolen er en organisasjon som er robust mot endring. Skoleledere må kunne formulere og uttrykke seg presist om hvorfor endring og nyskaping er nødvendig for å utvikle gode skolemiljøer med høyere læringsutbytte for elevene. De bør mestre ledelse av sitt personale gjennom arbeidsprosesser som fremmer overgangen til det digitale informasjonssamfunnet med de endringene og utfordringene det medfører. Dette innebærer at de også må kunne håndtere konflikter og motstand som kan oppstå der man som leder utfordrer vaner og tilvendte arbeidsformer (Johan From, forelesning 17.09.2014). Ledere i skole-Norge bør ta kvalifiserte valg for å møte kravet om digital kompetanse i skolen gjennom ulike former for blended learning. I foregående blogginnlegg (Reflexio, 30.10.2014) har jeg skrevet om en type blended learning kalt flipped classroom. Det finnes en mengde andre nyttige verktøy som for eksempel Todaysmeet og Padlet. Dette er enkle og brukervennlige verktøy som kan brukes både via pc, nettbrett og mobil, og blant annet er meget hensiktsmessige i forhold til brainstorming med elever og i prosjektarbeid.

 

Lys i tunnelen?

Den 20.11.2014 ble det publisert en internasjonal studie (ICILS 2013), som tok for seg digitale ferdigheter blant ungdomsskoleelever. Ifølge denne studien har norske niendeklassinger ferdigheter som ligger godt over gjennomsnittet. Den samme studien viser også at de samme elevene paradoksalt nok har mindre bruk av IKT på skolen enn gjennomsnittet (Senter for IKT i utdanningen, 26.11.2014). Undersøkelsen viste at den bruken av digitale læringsmidler som faktisk forekommer i norske klasserom i all hovedsak dreier seg om bruk av datautstyr til presentasjoner og tekstbehandling. Man kan også lese av denne studien at det er store forskjeller innad i skole-Norge. Mens 30 % av elevene plasserte seg på de to øverste nivåene, hadde vi også 24 % av elevene på de laveste. Dette er elever som vil ikke har funksjonelle digitale dagliglivsferdigheter (NRK 25.11.2014). Det fremkommer også av studien at sosioøkonomisk bakgrunn spiller en stor rolle for elevenes digitale ferdigheter. Dette gir skolen et ekstra ansvar i forhold til den elevgruppen som står i fare for å bli akterutseilt i  et samfunn som setter stadig større krav til digitale ferdigheter.

 

Et lite hjertesukk til slutt...

Jeg har nylig deltatt på et foreldremøte på en videregående skole. Læreren åpnet møtet ved å fortelle at det nå hadde blitt slik at alle elevene også på denne skolen hadde fått tilgang til hver sin bærbare PC. Vedkommende sa videre: "Og man må aldeles ikke innbille seg at dette er pedagogisk begrunnet, nei dette er noe myndighetene har tredd nedover hodet på oss. Men ta det med ro kjære foreldre, jeg lar dem kun bruke maskinene når jeg må!" Jeg opplever at dette illustrerer at det ikke kan være slik at alle lærerne kan holde på med sitt dersom de nødvendige endringer skal skje. Tapscott (2009) skriver om et eksempel fra en skole i Toronto hvor lærere som ikke hadde de nødvendige digitale feridghetene fikk en-til-enopplæring av elevene. Dette beskrives som svært vellykket; Ikke bare fikk lærerne økt sin kunnskap, relasjonen mellom lærere og elever ble styrket, elevene opplevde økt selvtillit og modning som en konsekvens av forsøket (ibid).

 

 

Bilde 3: "I de gode (?) gamle dager..."

 

 

 

 

Dersom jeg til slutt skal besvare åpningsspørsmålet om skolen trenger å endre praksis og kunnskapssyn i informasjonssamfunnet, må svaret etter min mening bli et klart ja. Vi må innse at det arbeids- og dagliglivet elevene skal forholde seg til vil være svært annerledes enn i dag. Det er vårt ansvar som lærere å legge til rette for at de skal kunne fungere i dette.



 

Referanseliste:

Tapscott, Don (2009) "Grown up digital" USA: Mc Graw-Hill.
From, Johan (2015): "Ledelse i skolen". forelesning Oslo: Handelshøyskolen BI 17.09.2014.

Nettsider:

Senter for IKT i utdanningen, "ICILS 2013: Norske elever har gode digitale ferdigheter."

URL: http://iktsenteret.no/aktuelt/icils-2013-norske-elever-har-gode-digitale-ferdigheter#.VHUp3Gd0yM Lesedato 26.11.2014.

Weisæth, Hanne, "Digitale læringsverktøy i skolen." URL: http://hweisa.blogspot.no  Lesedato 26.11.2014.

Wernersen, Camilla, "En fjerdedel av norske 14-åringer sliter digitalt."
URL: http://www.nrk.no/norge/en-fjerdedel-av-norske-14-aringer-sliter-digitalt-1.12054360
Lesedato 26.11.2014.

 

Bilder:

Bilde 1: "Utvikling"
Jazzia, Dan, URL: https://www.flickr.com/photos/jazzia/6996255872 Lesedato 26.11.2014.

Bilde 2: "Husk alltid to streker under svaret dere!"
Contra Costa Times, URL: https://www.flickr.com/photos/cctwebteam/943677949/sizes/z/ Lesedato 26.11.2014.

Bilde 3: "I de gode (?) gamle dager..."
Kalabin, Dmitry, URL: https://www.flickr.com/photos/jossart_ru/with/5771437057/ Lesedato 26.11.2014.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

  

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Digitale læringsverktøy i skolen.

Skolen har fått tilgang til digitale læringsverktøy.

Hvilken betydning får det for skolens praksis?

 

I læreplanverket "Kunnskapsløftet" defineres digitale ferdigheter som en grunnleggende ferdighet elevene skal undervises i, på linje med at de skal kunne uttrykke seg skriftlig og muntlig, kunne lese og regne. Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene tilhørende de ulike fagene  der de bidrar til utvikling av og er en del av, fagkompetansen. Gjennom kompetansemålene uttrykker læreplanene tydelige faglige ambisjoner for alle elever. Alle lærere har dermed ansvar for at elever og lærlinger får utvikle sine grunnleggende ferdigheter gjennom arbeidet med de ulike fagene. 

Bilde 1: Motiverende læring.

Alle skoler må ha et bevisst forhold til hvordan man kan ta i bruk de digitale læringsverktøyene, og samtidig sikre at lærerne har nødvendig digital kompetanse.

Ifølge Clayton M. Christensens bok "Disrupting Class" (2008) har skoler tatt i bruk de digitale læringsmidlene på en forutsigbar og lite utviklende måte. Man har tilpasset de digitale læremidlene til de undervisningsmetodene man allerede benytter, og har knapt endret praksis. Dette blir da ikke å anse som en "disrupting inovation" fordi de digitale ressursene brukes innenfor det eksisterende paradigmet. I stedet burde man ifølge Christensen endre kursen og tilpasse undervisningsoppleggene til teknologien, samt implementere databasert læring fordi det potensielt er mer effektivt.

Intelligent programvare kan tilpasses slik at elevene lærer på måter som er hensiktsmessige for deres hjerner å lære på. Christensen (ibid) mener at lærerne på denne måten også vil få mulighet til å gi elevene økt individuell oppmerksomhet og en mer elevsentrert opplæring. Dette støttes ifølge den siste Monitor-rapporten også av norske lærere. At Monitor-rapporten som utføres av Senter for IKT i utdanningen, viser at norske skoleelever til tross for at god tilgang på teknologi opplever at bruken av digitale læremidler går litt ned i 2013 i forhold til 2011 er vel ikke det man hadde sett for seg?

Dagens generasjon elever som noen kaller digitalt innfødte, eller som Don Tapscott i boken "Grown up digital" (2009) omtaler som "The Net Generation" er født inn i en digital verden. De har dermed helt andre preferanser i forhold til tidligere generasjoner når det gjelder hvordan de finner søker kunnskap. De opplever at uendelige mengder informasjon er tilgjengelig for dem, men trenger å lære hvordan de skal håndtere og vurdere denne enorme informasjonsstrømmen, og ikke minst hvordan de skal bruke IKT for å lære fag.         

Bilde 2: Digitalt innfødt.


Den tradisjonelle formidlingspedagogikken er ikke designet for undervisning med digitale verktøy. En spennende undervisningsmetodikk som er i vinden internasjonalt er "Flipped classroom".  Dette går ut på at lærere ved hjelp av tilgjengelig programvare kan filme seg selv mens de gjennomgår lærestoff, for eksempel hvordan man skal forenkle brøk. Filmen legges på nettet og elevene studerer det hjemme. De har da muligheten til å få så mange repetisjoner de trenger inntil oppgaven er forstått. Elevene møter da forberedt til å jobbe videre med stoffet på skolen påfølgende dag. "Flipped classroom" eller "omvendt klasserom" som det kalles på norsk, gir også foresatte mulighet til å sette seg inn i hvordan ulike oppgaver kan løses.

Viktigheten av god klasseledelse i forbindelse med bruk av digitale læringsverktøy må understrekes. Det er helt avgjørende for elevenes læringsutbytte at lærer har klare læringsmål, høyt læringstrykk, underviser på en måte elevene finner motiverende og har en god praksis for tilbakemeldinger. Dersom lærer lykkes med ovenstående, er det enklere for elever å holde fokus, og har en positiv effekt på deres utenomfaglige PC-bruk.

Min erfaring er at det i dagens skole i stor grad er opp til hver enkelt lærer i hvilken grad man benytter de digitale ressursene man faktisk har tilgang til. De som har lite erfaring med bruk av slikt, vegrer seg ofte og kan vise til dels stor motstand, mens lærere som har en bedre digital kompetanse, gjerne utvider repertoaret. For å motvirke dette bør skoleledelsen sørge for systematisk opplæring i bruk av digitale læringsverktøy til de som trenger det, men også utvidelse av "verktøykassene" til de som allerede er i gang. For å lykkes med dette må skoleledelsen ha klart for seg hva de ønsker å oppnå med de digitale ressursene, og de må vite hvordan de skal oppnå dette. Det må kommuniseres tydelige forventninger til personalet for å få etablert en digital kultur som innebærer at man tar i bruk ulik pedagogisk programvare som er tilgjengelig, og ikke kun benytter pc som "skrivemaskin" og "leksikon". Den omfattende SMIL-studien viser at det er viktig at kurs og opplæringstiltak følges opp med tydelige strategier rettet mot relevant digital kompetanse, og anbefaler at ledelsen sørger for at man i personalgruppen har personer som skal arbeide systematisk med kompetanseheving. Det må også settes av tid til kompetanseheving.

Dersom man ikke skaper endring på dette feltet vil ikke neste generasjon se verdien og relevansen av å benytte de digitale ferdighetene de er i besittelse av, fordi skolen usynliggjør teknologien. "Grown up digital" (2009).


 

 Bilde 3: PC - Et digitalt hjelpemiddel, eller modernisert skrivemaskin og fancy leksikon?

Referanseliste:

Christensen, Clayton M., Michael B. Horn og Curtis W. Johnson 2011. Disrupting Class. USA: Mc Graw-Hill.
Tapscott, Don. 2009. Grown up digital. USA: Mc Graw-Hill.

Nettsider:

Christensen, Kenneth, "Lærerne må lære it."
http://www.idg.no/computerworld/article272094.ece Lesedato: 29.10.2014.

Krumsvik, Rune Johan, "Smil-studien. Sammenheng mellom IKT-bruk og læringsutbytte i videregående opplæring."
http://www.ks.no/PageFiles/41685/SMIL_presentasjon_14052013_Rune_Krumsvik.pdf Lesedato 27.10.2014.

Senter for IKT i utdanningen, "Databruken i grunnskolen går ned." http://iktsenteret.no/aktuelt/databruken-i-grunnskolen-gar-ned#.VE7QQmd0yM8 Lesedato 27.10.2014.

Senter for IKT i utdanningen, "Monitor 2012. Elever skal synes. Hvordan kan IKT iutvikle kompetanse i skolen?" http://iktsenteret.no/ressurser/monitor-2012-elever-skal-synes-hvordan-kan-ikt-utvikle-kompetanse-i-skolen#.VRFnW2d0yM8 Lesedato 28.10.2014.

http://no.wikipedia.org/wiki/Kunnskapsl%C3%B8ftet Lesedato 27.10.2014.

http://en.wikipedia.org/wiki/Flipped_classroom Lesedato 29.10.2014.

Bilder:

Bilde 1: "Motiverende læring"
https://www.flickr.com/photos/38780984@N07/3567557786/in/photolist-6rfED1-mdiwqC-bncfbP-7LgGAk-9Eja6x-bucXXE-gFBZZB-hFwRx-dkEt5g-gzwMN8-5YUShR-478oa6-8jhPXJ-8wEpe5-b6Mson-k9hzNn-4b5gZH-5NWiF9-65qhsB-9W82mb-83oPos-5tk8iM-dwMaap-6Mj8Mw-pr4XRj-dnE6mk-48MKEJ-rQAsg-7LjV4F-JHr2Y-5ciAvW-9dtkSs-6yPQ58-5NAuBF-99P6Pg-dwSDDW-dwSE4J-dwMasX-dwSEts-dwSEaN-4wJdDV-e6uRRc-eZsG3g-amMoh3-C6S2a-pEAqx2-4zATCs-dA2nJ1-dA2nGu-dzVU34/ Lesedato  27.10.2014.

Bilde 2: "Digitalt innfødt", eget bilde.

Bilde 3: "PC - Et digitalt hjelpemiddel, eller modernisert skrivemaskin og fancy leksikon?"
Bilde 3, venstre: https://www.flickr.com/photos/valerianasolaris/3626032099/in/gallery-7184863@N03-72157624028780268/ Aktiv pr. dato 28.10.2014.

Bilde 3, midten: https://www.flickr.com/photos/sualaptopbienhoa/12762118333/in/photolist-krKc9Z-aK9c9r-8ujZGp-4eKAoH-nQYR9D-we5g8-4S6nuT-w2C4g-JMXo-2XGDor-e6bNHV-4uLq5P-hHNYmX-7iq4Bd-9aP8Q4-8wF5Lk-yUGdC-5XjQ91-z1Sm6-8Jdz2j-aLzxGc-nrftg-5F32a5-4NG11n-cXRYGu-yUKq4-hYknLg-r2n4-pCLmm-dX2FY1-3VNKFZ-Drxe-5U4R3d-dkLn7-6U2xVZ-i7Ss5-hCSm6U-eFQhTp-5ZXdqj-oecTV-c1gwrL-38T4j6-796s2r-4js8ga-GEXUK-5rJG2-9C9wfh-9spZAM-3ZZCDt-5wttpn Aktiv pr. dato 28.10.2014.

Bilde 3, høyre: https://www.flickr.com/photos/sunrise25/14044860640/in/photolist-np6zKE-5LSMrR-6imAj2-6imzsT-5Lwb6M-2mB8fy-5idQ5U-F88a5-5e1jgS-EYk79-3a7pTL-6tJs5p-6iqMzm-6zbZpQ-e4fUrM-e4fTWM-e4mwzS-e4fUX6-e4mxPN-e4fWhM-ovzH6E-e4my4m-aC9R9a-e4fUE4-e4myFE-e4fVWv-e4fVJD-e4fWaX-e4myyY-e4fVtX-e4fTqc-9iUFPb-7HxUoX-7nFbj5-5v8omT-5VwzVZ-7Hx29r-7HxTKX-7HxTQ8-e4fWug-e4mwkU-e4fVBZ-4CXLhe-8QELAL-e4fVgM-67vJYK-byRF6N-8QELzm-e4fTQD-e4fTzX Aktiv pr. dato 28.10.2014.

Hvem, hva og hvorfor...

Hei!

Jeg er Hanne og har etter hvert blitt ganske voksen, er gift og har 4 barn. Jeg er spesialpedagog og jobber som sosiallærer på Stig skole  i Oslo. I forbindelse med jobben min er jeg spesielt opptatt av at vi skal jobbe for å gi alle elevene våre et best mulig utgangspunkt for å klare seg i samfunnet. Jeg er nok mer enn normalt opptatt av språkutvikling og begrepsopplæring. Denne bloggen er opprettet i forbindelse med at jeg studerer "Ledelse i skolen" på BI, og den skal på sikt bli en del av en mappeeksamen.

Bloggen har fått navnet "Reflexio" som er det latinske ordet for refleksjon, fordi det er nettopp det den skal brukes til. Den skal fylles med refleksjoner rundt det jeg lærer om ledelse i skolen i løpet av tiden på BI.

Det skal sies at jeg har hatt en del motforestillinger i forhold til å "tenke så høyt" at hvem som helst kan fange det opp. Jeg er i utgangspunktet en litt privat person som har behov for å bli kjent med mennesker før jeg deler det som foregår inne i hodet mitt. Derfor har jeg bestemt meg for å hoppe i det allerde i dag for å bli vant til dette mediumet.