Samarbeid mellom ulike personlighetestyper.

Bakgrunn:

Dette blogginnlegget baserer seg på den første av to BI-forelesninger med Lars Asle Einarsen. På grunn av ting jeg ikke kunne kontrollere på min arbeidsplass, var jeg dessverre forhindret fra  å delta på samlingens andre dag, og har derfor skrevet et innlegg som kun baserer seg på den teoretiske delen av samlingen.

Jungs typeteori.

Alle mennensker er unike. I følge Jungs typeteori er det likevel mulig å kategorisere mennesker utfra visse egenskaper eller personlighetstrekk. Det kan være hensiktsmessig å gruppere mennesker på en slik måte for lettere å kunne forstå hverandre. I Jungs typeteori oppereres det med fire dimensjoner (jeg vil senere komme tilbake til hva som ligger i disse begrepene); Ekstroversjon vs introversjon, sansning vs intuisjon, tenkning vs følelser og vurdering vs oppfattelse. Det vil si at det også er en del dimensjoner som ikke måles. Eksempel på størrelser som ikke måles kan være evne til å takle stress, modenhet, begavelse, evne til læring, "IQ" og effektivitet. (Lars Asle Einarsen, forelesning 23.03.2015).  

De ulike personlighetstrekkene kommer til uttrykk på ulike måter gitt konteksten. Det vil si at personligheten ikke nødvendigvis er så synlig. En del reaksjoner deler man ikke med omverdenen, men personligheten kommer til uttrykk i reaksjoner og emosjoner på "innsiden". Personlighetstrekkene virker sammen med personens verdier, holdninger, erfaring og kompetanse (ibid).

                                Bilde 1: "Nå skal vi nøste opp i personlighetstypene Deres!"

 

Også vi studenter fikk testet  oss. Selv endte jeg ut med følgende profil:  ESTJ; Midt mellom ekstrovert og introvert, høy skåre på sansning, tenkning og avgjørelse, og tilsvarende lavt på intuisjon, følelse og opplevelse. Typer med denne profilen beskrives som praktiske, logiske og handlekraftige i boken "Jungs typepsykologi - en praktisk innføring" (Ringstad og Ødegård). Dette er typer som ikke er opptatt av spekulasjoner og magefølelse, men styres av erfaring og logikk - på godt og vondt. Mennesker med profilen ESTJ plasserer seg i teamkompasset som presenteres lenger ned som "iverksetteren". Jeg ble ikke overrasket over hvor jeg ble plassert, jeg kunne på forhånd prikke inn resultatet, i alle fall omtrentlig. Jeg fikk også et klart inntrykk av at mange av mine medstudenter opplevde den samme gjenkjennelsen.

 

                            Bilde 2: "Min profil i følge Jungs typepsykologi"

I forhold til kollegaer jeg jobber sammen med på arbeidsplassen min, ser jeg at min personlighet både kan gavne samarbeidet, og være en utfordring. Dette kan imidlertid være enklere når man er klar over og hensyntar både egne og andres personlighetstrekk, ifølge Lars Asle Einarsen (forelesning Handelshøyskolen BI den 23.03.2015).  I denne sammenhengen er det relevant å se til Teamkompasset:

Teamkompasset:

       Bilde 3: Teamkompasset

 

Teamkompasset kan være hensiktsmessig å se til når man skal etablere et team og kartlegge hva teamet er sterke på og hvor det bør bli bedre. Kompasset kan også benyttes i forhold til å jobbe med kommunikasjonen innad i teamet, løse eventuelle konflikter og hvordan man fordeler oppgaver og roller (Ramona).

Å være leder vil blant annet si at man legger til rette for at ulike personlighetstrekk kan fungere hensiktsmessig sammen. I et personale vil og bør, man alltid ha flere ulike personligheter som skal arbeide sammen i team. Lederen må da finne en ballansegang mellom de ulike typene. Man vil kunne få mer ut av teamet ved at det tilrettelegges for at for eksempel både de ekstroverte og de introverte. Dersom teamkulturen er ekstrovert kan det bli vanskelig å få tatt ut potensialet hos en introvert person og omvendt.  Det samme gjelder for de andre delpersonlighetene som er definert i andre avsnitt.

 

Å lede team

For at et team skal fungere mest mulig effektivt, er følgende elementer essensielle: Mål, ressursbruk og verdiskapning. (Hjertø 2013). Det er ifølge Hjertø viktig å definere hva som er målet for teamarbeidet, deretter sette inn nødvendige ressurser for å kunne nå målet. Resultatene som oppnås er et uttrykk for teamets effektivitet.

"Teamledelse representerer relasjonen mellom teamlederen og hvert enkelt teammedlem som individer, samt individene samlet som et team" (Hjertø 2013, side 61). Dette betyr i praksis at alle deltagerene må være inneforstått med det felles ansvaret de har for resultatet, samt at alle må innse at teamets resultatoppnåelse er avhengige av alles bidrag.

 

 Bilde 4: "Ha målet i siktet"

 

Referanseliste

Einarsen, Lars Asle (2015) Ledelse i skolen. Forelesning Oslo: Handelshøyskolen BI. 23.03.2015.
Hjertø, Kjell B. (2013) Team. Bergen: Fagbokforlaget.

Nettsider:

Ramona, Ann "Teamkompasset" URL: http://annramona.no/teamkompass.html
Lesedato 05.04.2015.

Bilder:

Bilde 1: "Nå skal vi nøste opp i personlighetstypene Deres!"
Lunga, Einar, Google
URL: https://www.google.no/search?q=typeteori&biw=1600&bih=731&source=lnms&tbm=isch&sa=X&ei=atARVbmKA8n4ywOOo4KIDQ&ved=0CAcQ_AUoAg#tbm=isch&q=jungs+personlighetstyper&imgdii=
Lesedato 24.03.2015.

Bilde 2: "Min profil i følge Jungs typepsykologi". Privat bilde 05.04.2015.

Bilde 3: "Teamkompasset". Ramona, Ann, Google.
URL: http://annramona.no/teamkompass.html Lesedato 05.04.2015.

Bilde 4: "Ha målet i siktet". Delmar Wiggins, Google.
URL: http://wka.beriger.com/hvordan-vare-en-god-teamleder Lesedato 01.04.2015.

Den vanskelige kommunikasjonen

Kort om kommunikasjon. 

Kommunikasjon kan forklares som overføring av informasjon mellom personer. Det foregår ulike former for kommunikasjon mellom oss mennesker hele tiden. Man kan snakke om verbal og non-verbal kommunikasjon, samt om visuell kommunikasjon (kommunikasjon via et medium). I kommunikasjon figurerer det alltid en sender, en melding og en mottaker. På linjen mellom sender og mottaker er det en mengde forstyrrelser som gjør at risikoen for at mottaker oppfatter senders budskap på en annen måte enn det var ment, er stor. Det er viktig å være seg bevisst potensielle forstyrrelser for å minimere risikoen for at budskapet misoppfattes. For eksempel er det hensiktsmessig å huske at egne verdier alltid influerer på hvordan et budskap oppfattes. Det samme gjelder følelsesuttrykk og følelsesstatus. Både avsenders og mottakers kulturbakgrunn vil også være med å avgjøre hvordan et budskap tolkes. Samtidig kan ifølge Sut I Wong Humborstad (forelesning Handelshøyskolen BI den 23.02.2015), blant annet kroppsspråk og språklige uttrykk forstyrre et budskap. Tillit er også en viktig komponent dersom man skal få til god kommunikasjon. 

 

 Bilde 1: "Flaks eller dyktighet i kommunikasjonen?"

Et eksempel på en skolesituasjon som kan lede til en kommunikasjonsutfordring.

På en skole forgår det hele tiden kommunikasjon på mange nivåer. Kommunikasjon på ulike nivåer krever ulik kommunikasjon. Det er med andre ord forskjell på hvordan man som lærer kommuniserer i en utviklingssamtale med en barneskoleelev og i en samtale med foresatte og i en samtale mellom kolleger.

 

Et eksempel fra en skolehverdag kan være en samtale med foresatte til en elev som utviser det som på skolen oppleves som uakseptabel klasseromsatferd. Eleven forholder seg ikke til lærers krav til hvordan man skal forholde seg i timen, men gjør mer eller mindre det han selv finner for godt. Foresatte inviteres til en samtale på skolen og lærers intensjon med samtalen er at hun og foreldrene skal oppnå en felles forståelse av hva som er ønsket afterd i timene, hva slags utfordringer eleven har i forhold til dette og hvordan det skal løses. Læreren bør da tenke gjennom følgende i forberedelsen i forkant av møtet; Jeg-form hjelper en å uttrykke hva man føler og hva man ønsker på en klar og tydelig måte, og god kommunikasjon er spesifik.

 

Det er mange faktorer som kan føre til at ovennevnte kommunikasjon kan bli krevende, men ved å ta i bruk toveis symmetrisk kommunikasjonsmodellen kan man legge til rette for en konstruktiv dialog og refleksjon. Modellen som er utviklet av Argyris og Shôn, ser slik ut:

 

 

Bilde 2: Enkelt- og dobbeltkretslæring (Argyris og Schön 1978).

 

 

 

 Læreren som kommuniserer etter en slik modell søker å skape en likeverdig dialog med de foresatte. Roberta Wiig Berg skriver i boken "Kommunikasjon for ledere og organisasjoner" at ovennevnte modell er ment å virke utjevnende i forhold hvor makten er assymetrisk fordelt. For å oppnå intensjonen om å oppnå en god kommunikasjon, er det en forutsetning at man bedriver aktiv lytting. Å lytte aktivt vil ifølge Rolf K. Baltzersen som har skrevet en praksisveileder for skolen si at man benytter teknikker som parafrasering, stille åpne spørsmål, speile og oppsummere. Ved å stille åpne spørsmål får man samtalepartneren til å utdype det som blir sagt og stimulere til videre tenkning. Humborstad sa i forelesning på Handelshøyskolen BI 23.02.2015 at ca. 55% av kommunikasjonen man mottar er non-verbal. Det er derfor viktig at man også fokuserer på ansiktsuttrykk, gester, annet kroppsspråk, blikk, berøring etc. Intensjonen med respons man gir etter kommunikasjonspartnerens innlegg bør være søken etter å forstå, samt forbedring og utvikling.  

 

 

 

 

 



                                                                      Bilde 3: "Kroppsspråket viser aktiv lytting"

 

 "Gjensidig læringsmodellen"

Utfordringen læreren og foresatte skal kommunisere om kan være krevende. Man kan oppleve at de foresatte har en helt annen forståelse av elevens situasjon på skolen. Det er ikke slik at målet med dialogen alltid er at man skal enes om "det eneste rette", men kunne forstå den andres perspektiv på situasjonen og oppnå et samarbeid om hvordan man kan håndtere den videre.

Ved å ta inn over seg gjensidig læring-modell, samt innta en ydmyk holdning, vil man kunne oppnå at den viktige kommunikasjonen mellom skole og hjem ivaretas på en konstruktiv måte.

 

 

 Bilde 4: Roberta Wiig Bergs "Gjensidig læring-modellen (2014).

 

 

 

 Avslutningsvis tenker jeg at for at man skal kunne lykkes med en slik modell, er man avhengig av at partene er mer opptatt av resultatet av kommunikasjonen, enn av hvem som fikk flest "seire" underveis, og man må ha som målsetning å oppnå større forståelse for situasjonen. Som skolemennesker må vi vise raushet og profesjonalitet, og alltid være oss bevisst at vi som den profesjonelle part har et spesielt ansvar for å legge til rette for og ivareta en god kommunikasjon.  

 

 

 

Refeanseliste:

Berg, Roberta Wiig (2014) "Kommunikasjon som fremmer læring" i Kommunikasjon for ledere og organisasjoner. Arnulf, Jan Ketil og Peggy Simcic Brønn (red.). Bergen: Fagbokforlaget.
 

Humborstad, Sut I Wong (2015): "Ledelse i skolen". Forelesning Oslo: Handelshøyskolen BI. 23.02.2015.

Nettside:

"Kommunikasjon" - Wikipedia. Url: http://no.wikipedia.org/wiki/Kommunikasjon. Lesedato 10.03.2015.

 

Baltzersen, Rolf K. "Praksisveilederen i skolen. Aktiv lytting." Url: http://praksisveilederen.pressbooks.com/chapter/kapittel-8-aktiv-lytting/ Lesedato 11.03.2015.

Bilder:

Bilde 1: "Flaks eller dyktighet i kommunikasjonen?" Lesedato 11.03.2015. Bildet er funnet på Svein Tore marthinsens blogg. http://sveintoremarthinsen.blogspot.no/2012/04/hva-er-god-kommunikasjon-pa-e-post.html

 
Bilde 2: Egen tegning etter modell av enkelt- og dobbeltkretslæring vist i forelesning med Humborstad, Sut I Wong (2015): "Ledelse i skolen". Forelesning Oslo: Handelshøyskolen BI. 23.02.2015.
 

Bilde 3: "Kroppsspråket viser aktiv lytting". Eget bilde. Hanne Kristin Lindheim Weisæth.

Bilde 4: "Gjensidig læring-modellen", Berg, Roberta Wiig i Arnulf, Jan Ketil, and Peggy Simcic Brønn (red). Kommunikasjon for ledere og organisasjoner. Bergen: Fagbokforlaget, 2014.