Skolen har fått tilgang til digitale læringsverktøy.
Hvilken betydning får det for skolens praksis?
I læreplanverket "Kunnskapsløftet" defineres digitale ferdigheter som en grunnleggende ferdighet elevene skal undervises i, på linje med at de skal kunne uttrykke seg skriftlig og muntlig, kunne lese og regne. Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene tilhørende de ulike fagene der de bidrar til utvikling av og er en del av, fagkompetansen. Gjennom kompetansemålene uttrykker læreplanene tydelige faglige ambisjoner for alle elever. Alle lærere har dermed ansvar for at elever og lærlinger får utvikle sine grunnleggende ferdigheter gjennom arbeidet med de ulike fagene.
Bilde 1: Motiverende læring.
Alle skoler må ha et bevisst forhold til hvordan man kan ta i bruk de digitale læringsverktøyene, og samtidig sikre at lærerne har nødvendig digital kompetanse.
Ifølge Clayton M. Christensens bok "Disrupting Class" (2008) har skoler tatt i bruk de digitale læringsmidlene på en forutsigbar og lite utviklende måte. Man har tilpasset de digitale læremidlene til de undervisningsmetodene man allerede benytter, og har knapt endret praksis. Dette blir da ikke å anse som en "disrupting inovation" fordi de digitale ressursene brukes innenfor det eksisterende paradigmet. I stedet burde man ifølge Christensen endre kursen og tilpasse undervisningsoppleggene til teknologien, samt implementere databasert læring fordi det potensielt er mer effektivt.
Intelligent programvare kan tilpasses slik at elevene lærer på måter som er hensiktsmessige for deres hjerner å lære på. Christensen (ibid) mener at lærerne på denne måten også vil få mulighet til å gi elevene økt individuell oppmerksomhet og en mer elevsentrert opplæring. Dette støttes ifølge den siste Monitor-rapporten også av norske lærere. At Monitor-rapporten som utføres av Senter for IKT i utdanningen, viser at norske skoleelever til tross for at god tilgang på teknologi opplever at bruken av digitale læremidler går litt ned i 2013 i forhold til 2011 er vel ikke det man hadde sett for seg?
Dagens generasjon elever som noen kaller digitalt innfødte, eller som Don Tapscott i boken "Grown up digital" (2009) omtaler som "The Net Generation" er født inn i en digital verden. De har dermed helt andre preferanser i forhold til tidligere generasjoner når det gjelder hvordan de finner søker kunnskap. De opplever at uendelige mengder informasjon er tilgjengelig for dem, men trenger å lære hvordan de skal håndtere og vurdere denne enorme informasjonsstrømmen, og ikke minst hvordan de skal bruke IKT for å lære fag.
Bilde 2: Digitalt innfødt.
Den tradisjonelle formidlingspedagogikken er ikke designet for undervisning med digitale verktøy. En spennende undervisningsmetodikk som er i vinden internasjonalt er "Flipped classroom". Dette går ut på at lærere ved hjelp av tilgjengelig programvare kan filme seg selv mens de gjennomgår lærestoff, for eksempel hvordan man skal forenkle brøk. Filmen legges på nettet og elevene studerer det hjemme. De har da muligheten til å få så mange repetisjoner de trenger inntil oppgaven er forstått. Elevene møter da forberedt til å jobbe videre med stoffet på skolen påfølgende dag. "Flipped classroom" eller "omvendt klasserom" som det kalles på norsk, gir også foresatte mulighet til å sette seg inn i hvordan ulike oppgaver kan løses.
Viktigheten av god klasseledelse i forbindelse med bruk av digitale læringsverktøy må understrekes. Det er helt avgjørende for elevenes læringsutbytte at lærer har klare læringsmål, høyt læringstrykk, underviser på en måte elevene finner motiverende og har en god praksis for tilbakemeldinger. Dersom lærer lykkes med ovenstående, er det enklere for elever å holde fokus, og har en positiv effekt på deres utenomfaglige PC-bruk.
Min erfaring er at det i dagens skole i stor grad er opp til hver enkelt lærer i hvilken grad man benytter de digitale ressursene man faktisk har tilgang til. De som har lite erfaring med bruk av slikt, vegrer seg ofte og kan vise til dels stor motstand, mens lærere som har en bedre digital kompetanse, gjerne utvider repertoaret. For å motvirke dette bør skoleledelsen sørge for systematisk opplæring i bruk av digitale læringsverktøy til de som trenger det, men også utvidelse av "verktøykassene" til de som allerede er i gang. For å lykkes med dette må skoleledelsen ha klart for seg hva de ønsker å oppnå med de digitale ressursene, og de må vite hvordan de skal oppnå dette. Det må kommuniseres tydelige forventninger til personalet for å få etablert en digital kultur som innebærer at man tar i bruk ulik pedagogisk programvare som er tilgjengelig, og ikke kun benytter pc som "skrivemaskin" og "leksikon". Den omfattende SMIL-studien viser at det er viktig at kurs og opplæringstiltak følges opp med tydelige strategier rettet mot relevant digital kompetanse, og anbefaler at ledelsen sørger for at man i personalgruppen har personer som skal arbeide systematisk med kompetanseheving. Det må også settes av tid til kompetanseheving.
Dersom man ikke skaper endring på dette feltet vil ikke neste generasjon se verdien og relevansen av å benytte de digitale ferdighetene de er i besittelse av, fordi skolen usynliggjør teknologien. "Grown up digital" (2009).
Referanseliste:
Christensen, Clayton M., Michael B. Horn og Curtis W. Johnson 2011. Disrupting Class. USA: Mc Graw-Hill.
Tapscott, Don. 2009. Grown up digital. USA: Mc Graw-Hill.
Nettsider:
Christensen, Kenneth, "Lærerne må lære it."http://www.idg.no/computerworld/article272094.ece Lesedato: 29.10.2014.
Krumsvik, Rune Johan, "Smil-studien. Sammenheng mellom IKT-bruk og læringsutbytte i videregående opplæring."
http://www.ks.no/PageFiles/41685/SMIL_presentasjon_14052013_Rune_Krumsvik.pdf Lesedato 27.10.2014.
Senter for IKT i utdanningen, "Databruken i grunnskolen går ned." http://iktsenteret.no/aktuelt/databruken-i-grunnskolen-gar-ned#.VE7QQmd0yM8 Lesedato 27.10.2014.
Senter for IKT i utdanningen, "Monitor 2012. Elever skal synes. Hvordan kan IKT iutvikle kompetanse i skolen?" http://iktsenteret.no/ressurser/monitor-2012-elever-skal-synes-hvordan-kan-ikt-utvikle-kompetanse-i-skolen#.VRFnW2d0yM8 Lesedato 28.10.2014.
http://no.wikipedia.org/wiki/Kunnskapsl%C3%B8ftet Lesedato 27.10.2014.
http://en.wikipedia.org/wiki/Flipped_classroom Lesedato 29.10.2014.
Bilder:
Bilde 1: "Motiverende læring"https://www.flickr.com/photos/38780984@N07/3567557786/in/photolist-6rfED1-mdiwqC-bncfbP-7LgGAk-9Eja6x-bucXXE-gFBZZB-hFwRx-dkEt5g-gzwMN8-5YUShR-478oa6-8jhPXJ-8wEpe5-b6Mson-k9hzNn-4b5gZH-5NWiF9-65qhsB-9W82mb-83oPos-5tk8iM-dwMaap-6Mj8Mw-pr4XRj-dnE6mk-48MKEJ-rQAsg-7LjV4F-JHr2Y-5ciAvW-9dtkSs-6yPQ58-5NAuBF-99P6Pg-dwSDDW-dwSE4J-dwMasX-dwSEts-dwSEaN-4wJdDV-e6uRRc-eZsG3g-amMoh3-C6S2a-pEAqx2-4zATCs-dA2nJ1-dA2nGu-dzVU34/ Lesedato 27.10.2014.
Bilde 2: "Digitalt innfødt", eget bilde.
Bilde 3: "PC - Et digitalt hjelpemiddel, eller modernisert skrivemaskin og fancy leksikon?"
Bilde 3, venstre: https://www.flickr.com/photos/valerianasolaris/3626032099/in/gallery-7184863@N03-72157624028780268/ Aktiv pr. dato 28.10.2014.
Bilde 3, midten: https://www.flickr.com/photos/sualaptopbienhoa/12762118333/in/photolist-krKc9Z-aK9c9r-8ujZGp-4eKAoH-nQYR9D-we5g8-4S6nuT-w2C4g-JMXo-2XGDor-e6bNHV-4uLq5P-hHNYmX-7iq4Bd-9aP8Q4-8wF5Lk-yUGdC-5XjQ91-z1Sm6-8Jdz2j-aLzxGc-nrftg-5F32a5-4NG11n-cXRYGu-yUKq4-hYknLg-r2n4-pCLmm-dX2FY1-3VNKFZ-Drxe-5U4R3d-dkLn7-6U2xVZ-i7Ss5-hCSm6U-eFQhTp-5ZXdqj-oecTV-c1gwrL-38T4j6-796s2r-4js8ga-GEXUK-5rJG2-9C9wfh-9spZAM-3ZZCDt-5wttpn Aktiv pr. dato 28.10.2014.
Bilde 3, høyre: https://www.flickr.com/photos/sunrise25/14044860640/in/photolist-np6zKE-5LSMrR-6imAj2-6imzsT-5Lwb6M-2mB8fy-5idQ5U-F88a5-5e1jgS-EYk79-3a7pTL-6tJs5p-6iqMzm-6zbZpQ-e4fUrM-e4fTWM-e4mwzS-e4fUX6-e4mxPN-e4fWhM-ovzH6E-e4my4m-aC9R9a-e4fUE4-e4myFE-e4fVWv-e4fVJD-e4fWaX-e4myyY-e4fVtX-e4fTqc-9iUFPb-7HxUoX-7nFbj5-5v8omT-5VwzVZ-7Hx29r-7HxTKX-7HxTQ8-e4fWug-e4mwkU-e4fVBZ-4CXLhe-8QELAL-e4fVgM-67vJYK-byRF6N-8QELzm-e4fTQD-e4fTzX Aktiv pr. dato 28.10.2014.
